Trafikantgrupper og hensyn

Trafikantgrupper og hensyn er et fundamentalt konsept i norsk trafikk og en sentral del av teoriprøven for førerkort klasse B. Som bilfører møter du daglig en mangfoldig gruppe trafikanter med ulike egenskaper, behov og sårbarheter. Å forstå de forskjellige trafikantgruppene og vise riktig hensyn er avgjørende for å sikre trygg ferdsel for alle på norske veier. I Norge er trafikksikkerhet bygget på et grunnleggende prinsipp: nullvisjonen. Dette betyr at ingen skal dø eller bli alvorlig skadet i trafikken. For å oppnå dette må alle trafikanter vise gjensidig respekt og hensyn, særlig til de mest sårbare gruppene. For fullstendig innsyn i lover og forskrifter som regulerer trafikanters plikter, se Lover og forskrifter. For en grundig gjennomgang av kognitive skjevheter og psykologiske feller bak rattet, se Psykologiske feller i trafikken.

Grunnleggende prinsipper for hensyn i trafikken

Hensynsplikt er ikke bare en moralsk forpliktelse, men også et juridisk krav nedfelt i norsk lov. Vegtrafikkloven §3 pålegger alle trafikanter å ferdes hensynsfullt og være aktpågivende. Dette innebærer:

• Tilpasning av egen atferd til situasjonen
• Forutsigbarhet i egne handlinger
• Respekt for andre trafikantgruppers behov
• Årvåkenhet overfor potensielle faresituasjoner

De fire grunnpilarene for trafikkhensyn

1. Sikkerhet først: Alle avgjørelser skal prioritere sikkerhet
2. Tilgjengelighet: Trafikken skal være tilgjengelig for alle
3. Forutsigbarhet: Opptre slik at andre kan forutse dine handlinger
4. Tålmodighet: Vis forståelse for at ulike trafikanter har ulike behov

Detaljert oversikt over trafikantgrupper

Fotgjengere - De mest sårbare trafikantene

Fotgjengere er den mest sårbare gruppen i trafikken. De har ingen fysisk beskyttelse og er derfor helt avhengige av at andre trafikanter viser hensyn.

Karakteristikker ved fotgjengere:

• Lav hastighet: 4-6 km/t normalt gangtempo
• Høy sårbarhet: Ingen fysisk beskyttelse
• Varierende oppmerksomhet: Kan være distrahert av mobil, samtaler eller tanker
• Begrenset sikt: Kan ha redusert oversikt, spesielt barn og eldre

Spesielt hensyn til fotgjengere:

Beste praksis ved møte med fotgjengere:

• Øyekontakt: Etabler kontakt for å bekrefte at fotgjengeren har sett deg
• Forutsigbarhet: Ikke gjør plutselige manøvre som kan skremme eller forvirre
• Tålmodighet: Gi fotgjengere god tid til å krysse veien
• Ekstra forsiktighet: Ved bussholdeplasser, utgang fra butikker, tog-/trikkestasjoner

Syklister - Balanse mellom sårbarhet og mobilitet

Syklister befinner seg i en unik posisjon i trafikken. De er mer mobile enn fotgjengere, men langt mer sårbare enn bilførere. Norge satser sterkt på sykkeltrafikk som miljøvennlig transport, og antall syklister øker stadig.

Karakteristikker ved syklister:

• Variabel hastighet: 15-40 km/t avhengig av terreng og syklist
• Smal profil: Lettere å overse i trafikken
• Uforutsigbar bevegelse: Kan påvirkes av vind, hull i veien, eller andre hindringer
• Sesongvariasjon: Flere syklister i sommermånedene

Juridiske krav og anbefalinger for syklister:

Spesielle hensyn til syklister:

• Blindsoner: Syklister kan være usynlige i bilens blindsoner
• Høyresving: Ekstra forsiktighet ved høyresving der syklist kan komme på høyre side
• Væromstendigheter: Syklister er mer påvirket av vind og glatte veier
• Dooring: Risiko for at bilpassasjerer åpner dører uten å se seg om

Mopedister og motorsyklister - To-hjuls utfordringer

Mopedister og motorsyklister deler mange av de samme utfordringene i trafikken, men har også betydelige forskjeller i hastighet og manøvreringsevne.

Forskjeller mellom moped og motorsykkel:

Hensyn til to-hjuls kjøretøy:

• Sideavstand: Minimum 1,5 meter ved forbikjøring
• Værforhold: Ekstra sårbare ved regn og glatte veier
• Manøvreringsevne: Kan gjøre raske bevegelser for å unngå hull eller hindringer
• Synlighet: Bruk av lys på dagtid, men fortsatt lett å overse

Barn i trafikken - Spesielle utfordringer og hensyn

Barn utgjør en særlig sårbar gruppe som krever maksimal oppmerksomhet fra alle trafikanter. Deres uforutsigbare atferd og begrensede forståelse av trafikkregler gjør dem til en høyrisikogruppe.

Psykologiske og fysiske faktorer hos barn:

• Begrenset sikt: Lavere kroppshøyde gir dårligere oversikt
• Impulsiv atferd: Kan plutselig springe ut i veien etter ball eller leker
• Mangelfull risikoforståelse: Forstår ikke hastighet og bremselengde
• Konsentrasjonsproblemer: Lett distrahert av lek og andre aktiviteter

Spesielle regler og hensyn for barn:

Hester i trafikken - Ekvipasjer på veien

Hester og ryttere utgjør en sårbar trafikantgruppe som krever ekstra varsomhet fra bilførere. Hester kan bli lett skremt, og deres atferd kan være uforutsigbar.

Karakteristikker ved hester i trafikk:

• Lav hastighet: Vanlig gangtempo på ca. 8-15 km/t.
• Stor størrelse: Krever god plass ved forbikjøring.
• Uforutsigbar atferd: Kan reagere kraftig på brå lyder eller bevegelser.

Spesielle hensyn ved møte med hester:

For mer om vikeplikt og rundkjøringer, se Vikeplikt og rundkjøringer.

Eldre trafikanter - Respekt for erfaring og begrensninger

Eldre trafikanter representerer en voksende andel av trafikantene i Norge. Med alderen følger ofte reduserte fysiske og kognitive evner, men også verdifull erfaring og forsiktig kjørestil.

Aldersrelaterte endringer som påvirker trafikkatferd:

• Syn: Redusert nattesyn, dårligere kontrastskarphet
• Hørsel: Vanskeligere å oppfatte varselsignaler
• Reaksjonstid: Lengre tid til å reagere på endringer
• Bevegelse: Redusert bevegelighet kan påvirke kontroll av kjøretøy

Hensyn til eldre trafikanter:

• Tålmodighet: Gi mer tid til manøvre og beslutninger
• Forståelse: Aksepter lavere hastighet og mer forsiktig kjøring
• Støtte: Hjelp ved kompliserte trafikksituasjoner når det er trygt
• Respekt: Verdsett erfaring og local kjennskap

Personer med nedsatt funksjonsevne - Tilrettelegging og hensyn

Personer med nedsatt funksjonsevne omfatter trafikanter med syns-, hørsel-, bevegelses- og kognitive utfordringer. Disse krever ekstra tilrettelegging og hensyn fra bilførere.

Typer funksjonsnedsettelser:

• Synshemming: Delvis eller helt redusert syn.
• Hørselshemming: Vanskelig å oppfatte auditive signaler.
• Bevegelseshemming: Bruker rullestol, krykker eller har nedsatt mobilitet.
• Kognitive utfordringer: Redusert evne til å vurdere risiko og reagere raskt.

Spesielle hensyn og tiltak:

Kollektivtransport - Effektiv transport for mange

Kollektivtransport som busser, trikker og tog har høy prioritet i norsk transportpolitikk. Som bilfører har du særlige forpliktelser overfor kollektivtrafikk.

Regler for kollektivtransport:

Passasjerhensyn:

• Holdeplasser: Ekstra oppmerksomhet til passasjerer som skal av/på
• Skoletid: Mange unge passasjerer som kan være uoppmerksomme
• Rushtid: Økt trafikk og tidspress

Tungtransport - Respekt for størrelse og fysikk

Tunge kjøretøy som lastebiler, vogntog og busser har spesielle egenskaper som krever særlig hensyn fra andre trafikanter.

Fysiske begrensninger ved tunge kjøretøy:

• Lange bremselengder: Kan trenge 40-60 meter for å stoppe fra 80 km/t
• Store blindsoner: Betydelige områder rundt kjøretøyet som sjåføren ikke kan se
• Akselavstand: Avstanden mellom for- og bakaksel som påvirker svingradius og kjørefølelse.
• Svingradius: Trenger mye plass for å svinge. Se Akselavstand og svingeradius for mer informasjon.
• Akselerasjon: Langsom oppkjøring og tregere i bakker

Sikker samhandling med tungtransport:

Sårbare trafikanter - En dypere forståelse

Begrepet “sårbare trafikanter” er sentralt i moderne trafikksikkerhet. Dette er grupper som har høyere risiko for alvorlige skader ved trafikkulykker.

Definisjon og kategorisering

Sårbare trafikanter defineres som de som:

• Mangler fysisk beskyttelse
• Har begrenset mulighet til å unngå kollisjon
• Er spesielt utsatt for alvorlige skader

Primære sårbare grupper:

1. Fotgjengere - alle aldre
2. Syklister - inkludert el-sykkel
3. Mopedister - begrenset hastighet
4. Barn - uavhengig av transport
5. Eldre - alle transportformer
6. Personer med nedsatt funksjonsevne

Sekundære sårbare grupper:

• Motorsyklister - høy hastighet, men fortsatt sårbare
• Passasjerer i lette kjøretøy - ved kollisjon med tunge kjøretøy
• Arbeidsfolk på vei - vegarbeidere, redningspersonell

Statistikk og risikoforhold

Norske trafikkulykke-statistikker viser klare mønstre:

Hensynsregler i praksis

Grunnleggende hensynsregler

Å vise hensyn i trafikken innebærer langt mer enn å følge regelverket. Det handler om å tilpasse egen atferd til situasjonen og andre trafikantgruppers behov. Denne tilnærmingen er en sentral del av defensiv kjøring, som fokuserer på å forutse og tilpasse seg andre trafikanters behov.

De syv grunnreglene for trafikkhensyn:

1. Hastighetstilpasning
   • Reduser hastighet ved sårbare trafikanter
   • Tilpass til sikt- og værforhold
   • Respekter lokale hastighetsbegrensninger
2. Avstandsregler
   • Minimum 1 meter til syklister ved forbikjøring
   • 2-3 sekunders regel til forankjørende
   • Økt avstand ved dårlige forhold
3. Siktforhold
   • Sørg for god sikt før forbikjøring
   • Bruk lys aktivt for å bli sett
   • Respekter andre trafikantgruppers siktbegrensninger
4. Signalgiving
   • Bruk blinklys i god tid, spesielt ved feltskifte
   • Søk øyekontakt når mulig
   • Vær tydelig på intensjoner
5. Tålmodighet
   • Gi andre tid til manøvre
   • Ikke press andre trafikanter
   • Respekter ulike hastigheter
6. Fleksibilitet
   • Tilpass kjøremåte til situasjonen
   • Vær forberedt på uforutsette handlinger
   • Del veiarealet på en ryddig måte
7. Respekt
   • Alle har rett til å ferdes trygt
   • Vis forståelse for andres begrensninger
   • Bidra til et positivt trafikkklima

Situasjonsbasert hensyn

Værforhold og hensyn

Forskjellige værforhold krever tilpassede hensynsregler:

Tidsavhengige hensyn

Forskjellige tidspunkter krever ulik oppmerksomhet: Morgen (07:00-09:00):

• Mange barn på vei til skole
• Rushtidstrafikk og tidspress
• Morgentretthet hos trafikanter Ettermiddag (15:00-17:00):
• Barn på vei hjem fra skole
• Rushtidstrafikk
• Økt sykkeltrafikk Kveld/natt:
• Reduserte siktforhold
• Tretthet hos trafikanter
• Alkoholpåvirkning (helger)

Geografiske hensyn

Byområder:

• Høy tetthet av sårbare trafikanter
• Mange kryssinger og komplekse situasjoner
• Kollektivtransport og sykkeltrafikk Boligområder:
• Barn som leker og ferdes
• Mange fotgjengere og syklister
• Delte gater og gågater Hovedveier:
• Høyere hastigheter
• Blandet trafikk
• Forbikjøringssituasjoner For spesifikk informasjon om bykjøring, se Bykjøring.

Juridiske rammer og regelverk

Hovedlovgivning

Det norske regelverket for trafikkhensyn bygger på flere juridiske kilder:

Vegtrafikkloven - Grunnlaget

Vegtrafikkloven er hovedloven som regulerer trafikk på norske veier:

Trafikkreglene - Detaljerte bestemmelser

Trafikkreglene gir spesifikke bestemmelser om hvordan hensyn skal vises:

• §3: Aktsomhet og hensynsfullhet
• §5: Hastighet og avstand
• §6: Plassering og møting
• §9: Fotgjengeres rettigheter
• §18: Forbikjøring

Forskrifter og rundskriv

Forskjellige forskrifter utdyper lovverket:

• Forskrift om tekniske krav til kjøretøy
• Forskrift om førerkort
• Forskrift om fartsgrenser
• Forskrift om trafikksignal For en komplett oversikt over prikker, prøvetid og sperrefrist, se Sperrefrist (prøvetid, prikker).

Sanksjoner og straff

Manglende hensyn kan få juridiske konsekvenser:

Praktiske scenarier og case-studier

Scenario 1: Skolevei om morgenen

Situasjon: Du kjører gjennom et boligområde klokka 08:00 på en hverdagsmorgen. Du ser barn som går til skole langs veien. Korrekt hensyn:

• Reduser hastighet til maksimalt 30 km/t
• Vær ekstra oppmerksom på barn som kan komme ut mellom parkerte biler
• Hold øye med foreldre som kjører barn til skole
• Vær forberedt på å stoppe plutselig Juridisk grunnlag: Vegtrafikkloven §43 og trafikkreglene §5

Scenario 2: Forbikjøring av syklist på landevei

Situasjon: På en smal landevei kommer du opp bak en syklist. Det er møtende trafikk. Korrekt hensyn:

• Hold sikker avstand bak syklisten (ikke press)
• Vent til du har klar sikt og ingen møtende trafikk
• Utfør forbikjøringen med minimum 1,5 meter sideavstand
• Ikke kjør inn igjen for tidlig Vanlige feil: For liten sideavstand, forbikjøring uten tilstrekkelig sikt

Scenario 3: Buss som forlater holdeplass

Situasjon: Du ser en buss som begynner å forlate en holdeplass foran deg. Korrekt hensyn:

• Bussen har vikeplikt når den forlater holdeplassen
• Senk farten og forbered deg på å gi vei
• Vær oppmerksom på passasjerer som kan krysse veien
• Ikke forbikjør bussen på høyre side ved holdeplassen Juridisk grunnlag: Trafikkreglene §12

Scenario 4: Eldre fotgjenger i gangfelt

Situasjon: En eldre person begynner å krysse i et gangfelt. Personen beveger seg langsomt. Korrekt hensyn:

• Stopp helt og gi fri passasje
• Gi personen god tid til å krysse
• Ikke blink med lys eller tut for å få personen til å skynde seg
• Vær oppmerksom på at andre trafikanter fra motsatt hold også stopper Viktighets-prinsipp: Respekt for alle trafikantgruppers naturlige tempo

Kommunikasjon og signalgiving

Verbal og non-verbal kommunikasjon

Kommunikasjon i trafikken skjer hovedsakelig non-verbalt gjennom ulike kanaler. For en grundig gjennomgang av alle kommunikasjonsformer, se Kommunikasjon med andre trafikanter. Hovedkanalene:

Tekniske signaler:

• Blinklys: Varsle om retningsendring
• Varselblinking: Faresituasjon eller stopp
• Horn: Varsel om fare (brukes sparsomt)
• Lys: Dagkjøringslys, nærlys, fjernlys

Kroppsspråk og øyekontakt:

• Øyekontakt: Bekreft at du har sett andre trafikanter
• Handtegn: Fra syklister og motorcyklister
• Hodebevegelser: Takk eller bekreftelse
• Plassering: Hvor du posisjonerer kjøretøyet kommuniserer intensjoner For mer om kommunikasjon med andre trafikanter, se Kommunikasjon med andre trafikanter.

Misforståelser og hvordan unngå dem

Vanlige misforståelser i trafikken:

• Feil tolkning av blinklys
• Øyekontakt oppfattes som klarsignal
• Hastighet oppfattes som aggresjon
• Tålmodighet oppfattes som nøling Forebyggende tiltak:
• Vær tydelig og konsistent i signalgiving
• Bruk standardiserte signaler
• Ikke gjør ting som kan misforstås
• Dobbeltsjekk at signalet er forstått

Særlige utfordringer i norsk trafikk

Årstidsvariasjoner

Norge har ekstreme årstidsvariasjoner som påvirker trafikantgruppers atferd:

Vinter (desember-februar):

• Færre syklister, men de som sykler er mer sårbare
• Glatte veier påvirker alle trafikantgrupper
• Redusert sikt grunnet mørke og værforhold
• Is og snø påvirker fotgjengeres bevegelser

Vår (mars-mai):

• Økende antall syklister
• Barmarkskjøring etter vinterforhold
• Økt aktivitet utendørs - flere fotgjengere

Sommer (juni-august):

• Høyeste antall syklister
• Turisttrafikk med ukjente trafikanter
• Lange lyse kvelder øker aktivitet
• Mange barn ferdes utendørs

Høst (september-november):

• Mørketidsforberedelser
• Variabelt vær påvirker sikt
• Skolestart øker barnetrafikk
• Overgangen til vinterforhold

Geografiske utfordringer

Fjellområder:

• Bratte bakker påvirker tunge kjøretøy
• Værombrag kan endre raskt
• Tunneler krever særskilt oppmerksomhet

Kystområder:

• Vind påvirker syklister og lette kjøretøy
• Salt påvirker veigrep
• Tåke kan oppstå plutselig

Nord-Norge:

• Ekstreme lysforhold (mørketid/midnattssol)
• Rein og andre dyr på veien
• Lange avstander mellom byer For mer om kjøring under spesielle forhold, se Kjøring i mørket.

Teknologi og framtidige trafikantgrupper

Nye teknologier

Moderne teknologi påvirker hvordan vi viser hensyn i trafikken:

Assistansesystemer i biler:

• ABS (Antiblokkeringssystem)
• ESP (Elektronisk stabilitetsprogram)
• Kollisjonsvarsling
• Blindsonevarsling
• Automatisk nødbremsing

Kommunikasjonsteknologi:

• V2V (Vehicle-to-Vehicle kommunikasjon)
• V2I (Vehicle-to-Infrastructure)
• Intelligente trafikklys
• Dynamisk trafikkinformasjon

El-mobilitet og nye kjøretøytyper

Elektriske kjøretøy introduserer nye hensyn:

• Stillhet: El-biler er nesten lydløse ved lav hastighet
• El-sykler: Høyere hastighet enn tradisjonelle sykler
• El-sparkesykler: Ny trafikantgruppe i byområder
• Autonome kjøretøy: Framtidens utfordringer

Utfordringer med nye trafikantgrupper

El-sparkesykler:

• Høyere hastighet enn gåing, lavere enn sykling
• Ofte brukt av uerfarne kjørere
• Kan opptre uforutsigbart i trafikken
• Ikke alltid klar plassering i regelverket

Drone-leveranser:

• Ny type “lufttrafikk” i byområder
• Kan distrahere trafikanter
• Potensielle kollisjonsfarer

Roboter og autonome systemer:

• Leveringsroboter på fortau
• Selvkjørende biler i testfase
• Nye interaksjonsmønstre

Internasjonale perspektiver

EU-regelverk og påvirkning

Norge følger mye av EU-regelverket for trafikksikkerhet:

• Direktiv 2008/96/EC: Veisikkerhetsstyring
• Direktiv 2019/1936: Sikkerhet for sårbare trafikanter
• Vision Zero: Det europeiske nullvisjon-konseptet

Sammenligning med andre land:

Beste praksis fra andre land

Nederland - Sykkelland:

• Separate sykkelanlegg reduserer konflikter
• Rundkjøringer tilpasset syklister
• Fartsdumper i boligområder

Danmark - Barnefokus:

• Spesielle fartsgrenser ved skoler
• Fysiske tiltak for å redusere hastighet
• Kampanjer rettet mot bilførere

Sveits - Kollektiv-prioritering:

• Egen kollektivfelt på alle hovedveier
• Trafikklys som prioriterer kollektivtransport
• Høye standarder for bussholdeplasser

Læringsstrategier og praktiske øvelser

Teoretisk læring

Studieteknikker for trafikantgrupper:

1. Visualisering: Bruk mentale bilder av ulike scenarioer
2. Kategorisering: Grupper trafikanter etter sårbarhet og egenskaper
3. Repetisjon: Gjenta hensynsregler til de blir automatiske
4. Kobling: Knytt regelverket til praktiske situasjoner

Praktiske øvelser

Observasjonsøvelser:

• Trafikanttelling: Tell ulike trafikantgrupper på forskjellige tidspunkter
• Situasjonsanalyse: Analyser komplekse trafikksituasjoner
• Hensyn-vurdering: Vurder hva som er riktig hensyn i ulike situasjoner

Simulatortrening:

• Scenariobasert trening: Øv på spesifikke situasjoner
• Reaksjonstidsmåling: Test hvordan du reagerer på ulike trafikanter
• Stresstraining: Håndter komplekse situasjoner under tidspress

Kjørepraksis:

• Mentorert kjøring: Kjør med erfaren bilfører som veileder
• Strukturert progresjon: Start i enkle miljøer, øk kompleksiteten gradvis
• Reflektiv praksis: Analyser egen kjøring og forbedringspunkter

Selvvurdering og forbedring

Sjekkliste for trafikkhensyn:

Før kjøring:

• Er jeg mentalt forberedt på å møte ulike trafikantgrupper?
• Har jeg justert speil og sete for optimal sikt?
• Er kjøretøyet i teknisk orden (lys, bremser, dekk)? Under kjøring:
• Tilpasser jeg hastighet til trafikantgrupper i området?
• Holder jeg trygg avstand til sårbare trafikanter?
• Gir jeg tydelige signaler om mine intensjoner?
• Viser jeg tålmodighet med tregere trafikanter? Etter kjøring:
• Opplevde jeg situasjoner der jeg kunne vist bedre hensyn?
• Lærte jeg noe nytt om trafikantgruppers atferd?
• Har jeg identifisert områder for forbedring?

Framtidens trafikkhensyn

Teknologiske utviklingstrender

Autonome kjøretøy:

• Nivå 1-2: Assistansesystemer som hjelper sjåfør
• Nivå 3-4: Delvis selvkjørende i spesifikke situasjoner
• Nivå 5: Fullstendig selvkjørende kjøretøy Implikasjoner for hensyn:
• Nye interaksjonsmønstre mellom mennesker og maskiner
• Behov for nye kommunikasjonsformer
• Utfordringer med blandet autonome og manuelle kjøretøy

Smart infrastruktur:

• Intelligente trafikklys: Tilpasser seg trafikantstrøm
• Dynamiske fartsgrenser: Endres etter forhold
• Kommuniserende veiutstyr: Varsler om fare og forhold

Samfunnsutvikling og trafikkhensyn

Demografiske endringer:

• Aldrende befolkning: Flere eldre trafikanter
• Urbanisering: Flere bor i byer med kompleks trafikk
• Miljøbevissthet: Økt bruk av sykkel og kollektivtransport

Holdningsendringer:

• Nullvisjon: Aksept for at ingen skal dø i trafikken
• Miljøfokus: Prioritering av miljøvennlig transport
• Helsebevissthet: Aktivt transportmiddelvalg

Regulatory utvikling:

• Strengere regler: For beskyttelse av sårbare trafikanter
• Teknologikrav: Påbudt sikkerhetsteknologi i nye biler
• Utslippsregulering: Påvirker kjøretøysammensetningen

Konklusjon og nøkkelpunkter

Trafikantgrupper og hensyn er fundamentalt for sikker ferdsel på norske veier. Som bilfører har du et særlig ansvar for å vise hensyn til sårbare trafikanter og tilpasse din kjøring til de ulike gruppenes behov og egenskaper.

Nøkkelpunkter å huske:

1. Sårbare trafikanter som fotgjengere, syklister og barn krever særlig oppmerksomhet
2. Hensynsplikt er både en juridisk forpliktelse og moralsk ansvar
3. Situasjonstilpasning er avgjørende - samme regler gjelder ikke alltid
4. Kommunikasjon gjennom signaler og atferd er essensielt for trygg samhandling
5. Tålmodighet og respekt skaper et bedre trafikkklima for alle
6. Kontinuerlig læring er nødvendig ettersom trafikken utvikler seg

Praktiske anbefalinger:

• Øv regelmessig på situasjoner med ulike trafikantgrupper
• Hold deg oppdatert på nye regler og teknologi
• Vær en positiv rollemodell i trafikken
• Søk veiledning når du er usikker på riktig hensyn
• Reflekter over egen trafikkatferd og forbedringspunkter Husk at trafikksikkerhet er et felles ansvar. Ved å vise hensyn til alle trafikantgrupper bidrar du til å realisere nullvisjonen - at ingen skal dø eller bli alvorlig skadet i trafikken. For ytterligere informasjon om relaterte emner, se:

• Defensiv kjøring
• Oppmerksomhet og samhandling
• Fart og avstand
• Mennesket i trafikken Trafikk handler om mennesker - vise hensyn til hverandre gjør reisen tryggere og mer trivelig for alle.